Om meg Om Tobias Fødselshistorien Graviditeten Spørsmål ?

Hvordan det var å ha premature baby

Når vannet mitt gikk i uke 32 og jeg trodde fødselen var i gang hadde jeg mange tanker om hvordan det skulle bli med tanke på om han ville overleve eller ikke. Jeg visste det ikke var så utrolig mye premature men likevel var det det. De på sykehuset forberedte meg på det verste. De sa at det er ikke sikkert alt går som planlagt men vi skal gjøre vårt beste. Men det var det de sa når vannet mitt gikk. Men etter en LANG natt så stoppet riene mine. Så da ville de vente litt til med å ta han. Og da ble mine håp bedre.


Jeg lå på sykehuset på antibiotika slik at jeg ikke skulle få innfeksjoner i underlivet eller inn til barnet, for det hadde ikke vært bra for et så lite og hjelpesløst barn. Dagene gikk og jeg telte dem alle og håpet at han skulle holde seg lengst mulig inne slik han kunne vokse seg STOR og sterk. Han holdt seg inne litt over en uke helt til jeg fikk besked om å ble satt igjen eller la det skje naturlig. Jeg valgte å ble satt i gang, siden jeg ville heller at han skulle komme nå enn å få innfeksjoner i tillegg å bli svakere inne i magen min.


Så da fikk jeg modningspiller, som gjorde at livmorden min skulle modnes og gjøre seg klar for en fødsel. Etter jeg hadde fått 1 pille hadde jeg 3cm og var klar for å komme ned på føden. Jeg var redd, der fikk jeg besked om at han ville nok overleve, men han kom til å være en liten baby, og at han trolig måtte ligge på nyfødt avdelingen og at han ville nok trenge masse masse hjelp for å overleve.
Uansett hva folk sa til meg at han ville mest sansynelig overleve, så tenkte jeg det verste. Det verste var jo at han ikke skulle overleve og det brukte jeg mye energi og krefter på.




Men når jeg hadde pressrier og legen skulle være der siden jeg født såpass tidelig. Men når det kom til stykket kom aldri legen, for de mente han ville klare seg siden hjertelyden og pulsen på Tobias var helt normalt. Det første jeg hørte når han var ute var verdens nydeligste babyhyl. Når jeg fikk han oppå meg var han så liten, så utrolig liten. Etter litt gikk de vekk med han og legen skulle skjekke han. De var overrasket over hvor bra han hadde klart seg til å være prematur de mente at han ikke skulle ligge på nyfødt avdelingen men inne med meg. Da ble jeg lettet og utrolig glad.



 

Da jeg lå på sykehuset fikk jeg hjelp hele tiden, og det var bare å spørre om det var noe jeg lurte på. Syntes det var veldig greit at jeg fikk alt den hjelpen jeg fikk, siden han var så liten som han var. Selv om jeg er vandt med bleieskift og alt det der, så var det ikke like lett å skifte bleie på Tobias. Jeg syntes rett og slett det var litt skummelt, og ville helst andre skulle gjøre det for meg. Jeg var redd for at jeg skulle knekke de små føttene på han, og jeg var rett og slett redd for å skade min lille prins.


Etter som dagene på sykehuset gikk og det var tid for å reise hjem, han var da blitt 7 dager gammel og var enda veldig liten. Jeg var redd, men jeg var også utrolig lei av hele sykehuset også. Jeg hadde en snill mamma som lot oss overnatte hjemme hos henne til jeg følte meg trygg med han, og vi kunne dra hjem til oss selv. Dette kun fordi jeg var redd for at noe skulle skje.


Det å ha et lite prematur barn har ført til masse forskjellig som:

 

  • Mye redsel og håp under fødselen.
  • Slet litt med ammingen, men da jeg endelig fikk det til fikk jeg brystbetennelse og mistet melken min.
  • Mange sykdommer har han også hatt, og ikke det beste immunforsvaret.
  • Kolikk (Fordi tarmene ikke er helt utviklet).
  • Og jeg fikk ha en liten baby lenger enn andre, siden han var så liten.







Noen andre som har et lite prematur barn, og føler det samme som meg?
Og hvordan gikk det med deres barn isåfall?

20 kommentarer

mine var nokk ikke premature, men dysmature eller hva det nå va det het :)

det vil si at de er født til rett tid eller på overtid men er myyye mindre enn de skal være i den alderen :)
Utrolig vaker liten gutt da:) Jeg har jobbet på nyfødt intensiv og med premature, så dersom jeg skulle føde for tidlig så tror jeg nok at jeg vil være roligere enn jeg ville vært dersom jeg ikke hadde jobbet der, siden jeg har sett hvor bra det går med de fleste som blir født for tidlig:) Selv om det alltid er en risiko selvfølgelig, men det hjelper å ha vært på innsiden på den måten også selv om jeg ikke har hatt et prematurt barn selv:)

Michelle - Mamma til Matheo

29.01.2012 kl.18:39

Flott innlegg :-)

Linda :)

29.01.2012 kl.19:31

Jenta vår var jo prematur, hun kom til verden 27 dager for tidlig. Hun var 2850g og 47 cm lang. Det oppstod ingen problemer. Det eneste var at vi måtte være en dag lenger på sykehuset, altså 4 dager. Var også litt problemer med ammingen, men jeg brukte skjold noen uker, og da jeg da fjernet skjoldet hadde hun helt korrekt sugeteknikk :) Hun slet litt med vondt i magen pga at tarmene ikke var helt ferdigutviklet, men vi kom oss da gjennom det også :)

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.19:35

SiljeMerethe: å det viste jeg ikek orde på nå vet jeg det :D

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.19:36

Solveig Marie: Takk, ja reiner med du tenkter anderledes når du ser hvordan de har det der. Tobias var innom der for å få sonden å så hvor flinke de er med barna der :)

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.19:36

Michelle: Takk :D

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.19:38

Linda: Så bra, jeg brukte også ammesjold med amming. Men fikk ikke tatt det vekk før jeg mistet melken og allt annet. Så bra det gikk så bra med dere da :D søt jente fik dere også :)

Natalie -mamma til Liam

29.01.2012 kl.19:47

Min lille ble født i uke 28, men var 'stor' for å være så liten, hele 39cm og 2080g tung. Han hadde ingen andre plager enn det vanlige (regulering av temperatur, pusting i starten, spising osv), så sånnsett var vi veldig heldige. Etter 7 uker fikk vi også komme hjem, og ser ingen tegn til kolikk heldigvis :) Men han var jo bitteliten da, og fortsatt ikke direkte stor selvom han nærmer seg termin og normalvekt :p

Følte det veldig likt som deg, at det var godt å få hjelp og at det var skremmende å gjøre ting selv og skulle dra hjem og sånn. Men har jo gått bra med oss begge, så er vel sånn det skal være :)
Hu eine søskenbarnet mitt blei født heile 3 mnd for tidlig :o Veide rundt 1000 gram.. Bittelille jenta når hun kom til verden! Hun klarer seg utrolig fint den dag idag, merker ikke på henne at hun er prematur :-)

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.19:55

Natalie: åj da var han stor til og være født så mye fortidelig ja :D tobias inormalvekt skulle han vøre 1700g så han var også stor til å være premature. Men smø var de når du så de andre på sykehuset som var 4000 og mer noen også.

Å det er kjekt å se a andre tenkter slik som meg om også har hat premature barn. Ja vi har lart oss begge så er vel slik det skal være ja :D

evelinestulen

29.01.2012 kl.20:09

så søt blogg <3 !

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.20:14

Lotte: Å venninda mi også hun var 700 tror jeg utrolig liten men greier seg fint nå å ser det heller ikke på henne :Djenter er som egel sterkere en gutter når det gjelder slike ting :)

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.20:14

evelinestulen: Takk :D <3

Malin-Mamma til Kevin Thadeus

29.01.2012 kl.21:17

SØnnen min er prematur :) Fikk aldri føde normalt å det er jeg bitter for spess når jeg hører om mange andre som heller ikke var modne men fikk modningspille... men men.. alt gikk fint, å han lå 18 dager på sykehuset så kom vi hjem =) ble født i uke 32+1 å veide 1700 g å var 40 lang :) Ingen problemer i ettertid igrunn.. var veldig heldig =)

Mamma til Tobias

29.01.2012 kl.22:05

Malin:å han var liten ja :( så bra allti gikk br aå dere ikke har noe konklusjoner i etterit da :)
hadde du svangeskapsforgitnig?

har selv en liten prematur gutt ;) men han måtte tas me keisersnitt fordi de satset ikke på at an ville overleve hvis han kom andre veien.men jeg var jo ikke våken når han kom til verden :( noe som er så sykt domt og irriterende.Bare fordi jeg ga et lite hyl så satt dem fyll narkose på meg!! jeg kan ikke huske å ha sett han før dagen etterpå.men i følge barnefaren så hadde han tatt bilde av han å vist an til meg.(husker ikke det :S) min gutt har/hadde ikke kolikk vertfall,eneste er at han høres veldig tett ut i nasen!! ;s nytter ikke å rense den heller ;s jeg slet også med ammingen.han klarte ikke å få nippelen inn. "/ siden han hadde så liten munn.Så han fikk mat gjennom sonde! å jeg ble så lei av å prøve å amme han når han bare tok tuppen å han tok bare 10-20 ML når jeg brukte brust sjold.Så jeg BA om at han skulle få flaske! å den tok han med en gang! å på sykehuset drakk han 80 ML mens her hjemme drikker han nå nesten hele tiden 100 ML :D

Jeg hadde masse deperasjon der inne fordi folka på 3D ga meg masse forskjellige forhåpninger.Noen sa at jeg fikk han med hjem til jul mens andre sa at jeg ikke fikk.Før jeg reiste hjem tok han godt flaske å da tok dem ut sonden! Å når jeg hadde kom tilbake etter julaften så hadde de satt på sonden igjen for de sa an ikke spiste godt! men når jeg ga han mat spiste han fint 80! alle gangene! jeg sa til dem at det var de som var late og ikke gadd å sitte lenge med han!Å de nektet!! så klikket det for meg å jeg sa: Hvis det e sånn dokk vill ha d GREIT!? dokke får ta dokke av han dokk! så sprang eg grinanes på romme me låg på nere i 3D.ENDTE med at de kom på døren å sa unnskjuld!

Fytti katta så sint jeg var på dem!! jeg håper at jeg ALDRI skal dit igjen!!!

Mamma til Tobias

31.01.2012 kl.21:18

Linn Merete:

Nei jeg hadde tidelig vannangang, ingen tegn til Svangerskapforgiftning.

Off, reiner me den beskeden ikke var kjekk da hadde jeg også tatt keisersnitt. Synes du er Tøff jeg linn Merete. Etter asllt jeg har lest om deg å ja ting fra mamma siden så virkes du som hen utrolig flink mamma til Sønnen din :D

Ja noen er grenseløs irreterenes, men de er der heldigvis dor deg, men noen ganger treffer man på feil folk å får feil kontskt sammen med dem å da blir det fort slik. Men kjønner hva du mener. Når jeg var der nede stirret de stykt noen men de jeg hadde sp siftet sonde på tobias på SD var utrolig flinke med han :D

Caroline,snart mor til 2

04.05.2012 kl.11:19

Tusen takk for at du har skrevet dette innlegget.

Jeg har vært inn og ut på kontroller nå en uke, både på KK Haukeland og lege/jordmor. Har begynnende svangerskapsforgiftning og premature rier..

Så de har forberedt meg på at det er en liten sjangse for å få babyen fortidlig.. Det hjalp derfor mye å lese historien din, om hvor bra det kan gå. Jeg ble helt sjokket og måtte lese setningen mange ganger før jeg forstod at det stod riktig. At du fikk reise hjem etter 1 uke på sykehuset. De har forberedt meg på at om babyen kommer nå(uke 33 i morgen), så må jeg bli liggende der til termindagen.... :(

Selv om babyen er stor, så er ikke lungene modnet.. Jeg har så lite informasjon på dette, og prøver å lese over alt jeg finner på nettet.. Men blir veldig skremt av mye der.

Så dette var "god" lesning :) Følger bloggen din hver dag, men har ikke fått skrevet kommentarer før(mulig jeg har gjort det noen ganger). Uansett.. Kjempe fin blogg!!

klem

Mamma til Tobias

04.05.2012 kl.14:25

Caroline,snart mor til 2: Så kjekt og høre da, ja jeg også forberete meg på det verste jeg tordde jeg sulle ligge der i all evighet men fikk da komme hjem etter som Barnet var friskt og hadde det bra. og bare sonden med meg hjem, og var litt stress men absolutt vert det en å være på sykehuset hele tiden. noen ligger til termin men det er mange som reiser hjem før også. å jeg håper virkelig du er like heldig som det jeg var. så bra du likte innlegget jalefall, å takk for det , kjekt og vite om folk som leser den som er oppi det samme som meg også :)

Skriv en ny kommentar