Om meg Om Tobias Fdselshistorien Graviditeten Sprsml ?

Graviditeten

Hvordan det var ha premature baby

Nr vannet mitt gikk i uke 32 og jeg trodde fdselen var i gang hadde jeg mange tanker om hvordan det skulle bli med tanke p om han ville overleve eller ikke. Jeg visste det ikke var s utrolig mye premature men likevel var det det. De p sykehuset forberedte meg p det verste. De sa at det er ikke sikkert alt gr som planlagt men vi skal gjre vrt beste. Men det var det de sa nr vannet mitt gikk. Men etter en LANG natt s stoppet riene mine. S da ville de vente litt til med ta han. Og da ble mine hp bedre.


Jeg l p sykehuset p antibiotika slik at jeg ikke skulle f innfeksjoner i underlivet eller inn til barnet, for det hadde ikke vrt bra for et s lite og hjelpeslst barn. Dagene gikk og jeg telte dem alle og hpet at han skulle holde seg lengst mulig inne slik han kunne vokse seg STOR og sterk. Han holdt seg inne litt over en uke helt til jeg fikk besked om ble satt igjen eller la det skje naturlig. Jeg valgte ble satt i gang, siden jeg ville heller at han skulle komme n enn f innfeksjoner i tillegg bli svakere inne i magen min.


S da fikk jeg modningspiller, som gjorde at livmorden min skulle modnes og gjre seg klar for en fdsel. Etter jeg hadde ftt 1 pille hadde jeg 3cm og var klar for komme ned p fden. Jeg var redd, der fikk jeg besked om at han ville nok overleve, men han kom til vre en liten baby, og at han trolig mtte ligge p nyfdt avdelingen og at han ville nok trenge masse masse hjelp for overleve.
Uansett hva folk sa til meg at han ville mest sansynelig overleve, s tenkte jeg det verste. Det verste var jo at han ikke skulle overleve og det brukte jeg mye energi og krefter p.




Men nr jeg hadde pressrier og legen skulle vre der siden jeg fdt spass tidelig. Men nr det kom til stykket kom aldri legen, for de mente han ville klare seg siden hjertelyden og pulsen p Tobias var helt normalt. Det frste jeg hrte nr han var ute var verdens nydeligste babyhyl. Nr jeg fikk han opp meg var han s liten, s utrolig liten. Etter litt gikk de vekk med han og legen skulle skjekke han. De var overrasket over hvor bra han hadde klart seg til vre prematur de mente at han ikke skulle ligge p nyfdt avdelingen men inne med meg. Da ble jeg lettet og utrolig glad.



Da jeg l p sykehuset fikk jeg hjelp hele tiden, og det var bare sprre om det var noe jeg lurte p. Syntes det var veldig greit at jeg fikk alt den hjelpen jeg fikk, siden han var s liten som han var. Selv om jeg er vandt med bleieskift og alt det der, s var det ikke like lett skifte bleie p Tobias. Jeg syntes rett og slett det var litt skummelt, og ville helst andre skulle gjre det for meg. Jeg var redd for at jeg skulle knekke de sm fttene p han, og jeg var rett og slett redd for skade min lille prins.


Etter som dagene p sykehuset gikk og det var tid for reise hjem, han var da blitt 7 dager gammel og var enda veldig liten. Jeg var redd, men jeg var ogs utrolig lei av hele sykehuset ogs. Jeg hadde en snill mamma som lot oss overnatte hjemme hos henne til jeg flte meg trygg med han, og vi kunne dra hjem til oss selv. Dette kun fordi jeg var redd for at noe skulle skje.


Det ha et lite prematur barn har frt til masse forskjellig som:

 

  • Mye redsel og hp under fdselen.
  • Slet litt med ammingen, men da jeg endelig fikk det til fikk jeg brystbetennelse og mistet melken min.
  • Mange sykdommer har han ogs hatt, og ikke det beste immunforsvaret.
  • Kolikk (Fordi tarmene ikke er helt utviklet).
  • Og jeg fikk ha en liten baby lenger enn andre, siden han var s liten.







Noen andre som har et lite prematur barn, og fler det samme som meg?
Og hvordan gikk det med deres barn isfall?

3D ultralyd med Tobias

video:film7a
Fant denne filmen p bloggen som jeg aldri har ft postet fr s her fr dere se Tobias da vi var p ulralyd uke 27 den dagen vi var er festet hans eg. vi s nr han feste seg har ikke film da.
Hvar det ikke stt ?


Savne magen

Nr jeg tenker meg om og legger vekk all smerten og det vonde jeg hadde under graviditeten, s savner jeg magen. Flelsen at det var en baby inni meg og noe som jeg skulle bli mamma til. En liten gutt jeg skulle passe p resten av livet, en s kommer til vre avhengig av meg. En som vil kalle meg MAMMA og min samboer for PAPPA. Alle sparkene han ga meg selv om de var vonde av og til s savner jeg dem. Savner og kunne kose med magen min, savner ultralydene. Det var noe helt spesielt og se lillegutt i magen, noe jeg under alle.




24+ 5 uker

18+3 Uker.




Savner dere magen og livet inni ?

Eller for dere som er gravide vil vel helst ha ungen ut ?

Reaksjoner

Noen lurte p hvordan venner og familie reagerte her er et lite innlegg om det:'


Hvordan reagerte venner?

Alle vennene reagerte fint. Noen trakk seg litt vek for de var redde, noen trakk seg vekk for godt, noen var der HELE svangerskapet, noen var falske og lot som vi plutselig var bestevenner. Men mine aller nemmeste venner tok dette fint, og stttet meg til tider, men opplevde ogs at noen av de nrmeste trakk seg mer og mer vekk.

TOBIAS OG CATHRINE

Hvordan reagerte familien?


Barnefarens familie: Nr vi spurte moren til Cato om snakke med henne var det frste hun sa ? er du GRAVID? s tror ikke det kom for et sjokk for henne. Hun tok det veldig bra flte jeg da, og var ogs utrolig stttende. Mor til Cato har alltid vert utrolig stttende og lett og snakke med. Ssknene til Cato tok det ogs helt greit. Moren til Cato var selv 16 og ssteren var 17.

Min familie: Tror mamma ble skuffet der og da. Men vende seg fort til det. Da vi skulle p ultralyd for f vite kjnnet skulle mamma vre med. Tror hun var mer spent en meg. Hele svangerskapet har alltid mamma stttet meg og har aldri snakket om ta abort etter jeg valgte og beholde Tobias. Mamma var ogs med p fdselen min og tror hun satt stor pris p det.

Nr det gjelder mine ssken reagerte de helt forsjellig. Min lille sster tror jeg ikke forsto eller ville innse at jeg faktisk ventet en liten baby. Tror ikke hun helt klarte f det til og synke inn i henne. Men plutselig en dag kom hun og skulle kjenne p magen og andre ting. Og hun besket meg bare 2 time etter fdselen. s da at hun var en stolt tante en tante som ikke ville dra hjem men ville sove med det nye familie medlemmet.

Mine eldre ssken var utrolig gla og stolte over at det var dette jeg ville.


STOLTE TANTEN