Om meg Om Tobias Fødselshistorien Graviditeten Spørsmål ?

Mine meninger

Flaske slutt

I to uker nå har ikke Tobias villet ha melk eller ?guffe? før han legger seg, noe som bare er en fordel for oss foreldre som senere slipper kranglingen med barnet når det kommer til det å slutte med melk før leggetid. Tobias får som oftest grøt klokken seks og kveldsstellet tas halv sju, men det kommer litt an på hvor trøtt han er. Han har alltid med seg en flaske i sengen som han pleier å sovne til, men som sagt så nekter han nå rett og slett og vi bruker heller tiden på å kose litt med han før han legges i sengen sin. Noen ganger godtar han det og sovner med en gang, andre ganger kan han gråte i opptil en halv time, men nå i det siste har det bare vært gråt i maks ti minutter!

Jeg er superstolt over at Tobias så å si har sluttet helt med MME, han får fortsatt litt om morgningen for å sove litt lenger. MMEen får han klokken fem og sover da helt til halv åtte, men i de siste to dagene har han våknet tidligere på grunn av hard mage. Han gråter og gråter stakkars, men nå begynner det å komme seg så jeg regner med at han er fin til helgen.

Tobias som får MME om morningen...

" Hvorfor drikke MME når man har bolle ? "

Noen andre som har hat en lett MME/Amme slutt ?

Eller hvordan var deres slutt på MME eller Amming ?



Sparing eller ikke ?

Når Tobias var rundt sånn 2 måneder ca tror jeg det var, gikk jeg og Cato i banken for å åpne sparekonto til han. Som han ikke kan bruke før han selv er 18 år, som er litt greit. Der jeg setter inn 200kr i måneden, så har han også en sparebørse som vi fikk da vi åpnet konto som dere ser her:

Dette er sparebørsen han fikk...

Jeg sparer jo mest til han blir 18 slik han har noen penger på sparekonto, men er det noe han trenger der og da og vi ikke har råd til det og er noe osm han selv skal ha. Så kommer vi til og bruke kontoen hans, som jeg synes er rikdig. Blir han eldre og vil bruke penger til lappen eller andre ting som ikke vi skal betale for og han ikke har råd med sine egne sparte penger så, skal han få lovt til og bruke disse pengene. Men kommer til og være strenge til hva dem skal brukes på.

Selv om han blir 18 betyr det ikke at hanskaøl bruke dem på tull er jo mer til leilighet når han skal det og lappem helst da...

Har dere sparekonto til deres barn?

Hva mener dere om det jeg skrev om sparing og pengebruken ?

Selvskading, er det greit ?

Tenkte å ta opp et vikdig tema, altså selvskading. Jeg synes der er et Tema som er vikdig og snakke om og som skjer mer her i verden en det me fakdisk tror.

Det er jo ingen som vett hvor mange som holder på med selvskading her i Norge, men talle er trolig høyt. Og det er for høyt det skulle ha vert nede på 0, men slik er det desvere ikke noe som er utrolig dumt. Mange bruker selvskading til og utrykke følelser, om de ikke klarer og skade seg innvendig går det utøver det ytre som er utrolig vondt og se og høre om.

Mange av dem kan virke som de har det helt fint og ingen ting er i veien. Og det du minst tror er at den personen kan gjøre slevskading. Men dem kan slite med deprisjoner, angst og selvmordstanker.Men jeg mener det er vikdig og snakke med noen om det, selv om du kanche ikke føler det hjelper. Så tror jeg det har efekt på det senere. Er så mye jeg kunne sakt om akkuratt dette tema men velger og ikke si for mye så lurer på hva dere meder, har noen spørsmål under bilde dere kan svare på. 

Vis du er en som sliter med selvskading og har ingen og snakke med kan du ringe til Røde Kors-Telefonen :

800 33 321

Synes dette bilde her sa utrolig mye, eller hva ?

Hva mener dere om dette temaet ?

Kjenner dere til personer som sliter, eller sliter du selv om du er åpen om det da ?

Parykker til barn ?

Min mening, og hva mener dere ?

Parykk for barn

 

Bilde over er det et bilde av samme baby bare med babyparykk... USA har vis svare mener dem, med og oppfinne parykker til barn, siden det r noen barn som ikke blir født med så mye hår så har dem parykker til barn. Jeg synes der er litt latterlig jeg, å bynte barna opp i parykker.

Hva om du tar den blonde barykken så får barnet ditt mørkt hår eller om du tar den rødthårte og så får barnet blondt hår. Hva skal du si til barne når dem blir endre, du fikk parykk til barn siden vi synes du var finere med hår en uten. Der synes jeg virkelig grensa går, men hva mener dere ?

Det jeg snakkero m kan dere lese mer om >>>HEEER<<<

Rett og slett LEI...

Nå er jeg rett og slett dritt lei av alt som heter sykdom, tobias har spyd og hostet i hele dag. Han har vert en mamma dalt til tusen selv om det bare har vert meg og han mesteparten av tiden. Han nektet og sove, sitte alene, spise drikke og allt. Han ville bare sitte på fange te mamma, nesten ikke det en gang. Han har vrid seg av smerter i hele dag og kom seg litt utøve dagen, 5 minutter før Cato kom hjem begynnte han og kunne være litt på gulvet og leke litt. Men det snudde fort, Da tokk Cato over litt mens jeg fikk sove litt. Å nå har pokker meg både meg og cato fått vonst i halsen.

Spysygen nesten då eller? Får krysse fingrene på at Tobias holder det for seg selv, og ikke smitter oss. Blir ikke kjekt med 3 syke i et hus.

Håper også at alle er fiske til i morgen, lørdager og søndager er jo den eneste dagen vi har alene sammen en hel dag, de dagene kan v lage større avtaler en normalt. Så krysser fingrer for at formen kommer seg på på oss adle. Så blir nok en tidelig kveld etter som vi ikke vet hvordan natten med tobias blir eller hvordan morningen blir hvor tidlig eller sent den blir..



Andre som er syke ?

Hva skal dere i kveld og i helgen ?

 

Barselsgruppe er det noe for deg ?

Når jeg var på helsestasjonen fikk jeg et ark om jeg ville være med på barselsgruppen, det ville jeg men synes det var litt rart siden hun yngste var 29 og da følte jeg meg fort litt ung. Men ville jo for det prøve og komme meg i et miljø for det og ikke bare sitte inne. Så jeg bestemte meg for å dra, men så snudde jeg fort i døren og tenkte nei dette tør jeg ikke så jeg ble hjemme.

Neste gang jeg gikk på helsestasjonen fikk jeg også tilbud om å gå i en åpen barnehage som det var kun 2 familier i og bare skulle være oss. Der vi skulle snakke om forsjellige temaer og der vi bare lekte med de små koset med dem. Nesten som en barselsgruppe bare 2 ganger til uken. Jeg begynnte å gå der ofte, men plutselig så ble det litt vanskelig. Etter som vi flyttet litt lenger vekk å stress med all buss og jeg skulle bli dagmamma så.

Men den tiden jeg var det lærte jeg mye og følte meg ikke så ung lenger som jeg gjorde de tok meg så utrolig godt i mot at jeg STOR koset meg sammen med de andre der. Fikk også 2 gode venner der og har ennå litt konakt med dem. Er ikke med dem men snakker sammen. Skulle ønske jeg var mer med dem ja...

Men nå som jeg er dagmamma så er det ikke barnehagen som er i fokus, så jeg prøver heller å spøre folk om de vil være med ut eller bare kose oss inne og leke sammen med ungene.

Jeg er også medlem av en gruppe som heter unge mødre/ gravide i rogaland, der vi ofte har treff der vi er enten å gå tur, barnemuseum,kino eller andre ting. Har også vert ute med noen av dem uten ungene og det var utrolig koselig.



Hvar barselsgruppe noe for deg ?

Har dere noe sånn ungemødre gruppe på facebook eller andre plasser ?

 

En god og vond følelse...

Jeg ville gjærne amme min sønn men fikk en sterk betennelse som gjorde at dt var vodt og melka fikk litt farge. Og ammet bare til han var rett over 1 Måned. Var ikke lett i det hele tatt for hadde så lyst til og ha den tiden sammen med min sønn så jeg slet litt med og gi han flaske i begynnelsen så det var faren som gidde han MME på nettene nesten helt til han sov rundt. Pga det var litt vanskelig når jeg bare pleie å legge han i senga og amme han..

Men i dag skulle jeg prøve meg å gi han flaske i godstolen på romme bare for å prøve. Har gjort det før også noen ganger men i dag var det helt rart. Jeg la han i armene mine slik han lå inntil bryste bare for å se om han sovnet uten melken, men han suttret litt så jeg prøvde litt med melk. Og det var nok det han ville ha. Han la seg inntil brystet mitt og la håned slik han gjorde da jeg ammet og så på meg med de samme øyene som bare lyste opp. Og itte mer og mer melk gikk øyene mer og mer igjne. Og jeg kjennte glede og litt ikke glede. Jeg var glad at ejg fikk kjenne den følelsen igjen. Men etter jeg ikke fikk amme så var det litt tungt også, hadde sikkert ikke ammet fullt ennå men hadde planer om å amme han til han nesten var 1 år jalefall på kvelden.

Så nå skal jeg begynne med dette på kveldene slik jeg får litt mer kvaletetstid sammen med Tobias han er ikke så kosen på dagtid. Så får håpe dette funke å jeg og Tobias får et godt forholdt når det gjelder flaska.



Har noen av dere motte sluttet å amme pga noe?

slet dere med å amme ?

Har noen opplevd noe lignene ?

Gravid under utandelsen...

Har fått spørsmål om jeg kan skrive hvordan min utandelse ble etter jeg ble gravid. Og det kan jeg gjøre.

Akkuratt nå er jeg jo i permisjon fra læretiden. Men jeg gikk helse og sosialfag første året, ble ferdig med det året. Så gikk jeg videre på Helsefagarbeider året etter så når jeg hadde ca halvt år igjen ble jeg gravid men forsatte på skole for det. Hadde termin i august så da tenkte jeg at jeg ville rekke å bli ferdig med skolen så slapp jeg å gå året om igjne og heller bare begynne i lære.

Jeg klarte ikke eksamen, så jeg tok opp eksamen når Tobias var ca 2 måneder, og besto. Nå etter permisjonen er ferdig så skal jeg begynne i lære ( 1 året ). Så startet aldri i lære skrev under lærekontrakten samme dag som jeg skrev under permisjon. Var lit flaut men slik er det da noen ganger, men er glad jeg ble ferdig med skolen slik jeg kan begynne rett i lære.

Nå 1 August nåt permisjonen min går ut begynner jeg i lære isteden for å gå 100% skal jeg bare gå 80% slik jeg kan få litt ekstra tid med Tobias. Så læretiden er litt over 2 år da for meg. Etter jeg er ferdig med lære skal jeg ikke ut som helsefagarbeider, da skal jeg ta videre utanelse som vernepleier som jeg har hat lyst til og bli siden jeg sikkert var 10 år. Og jeg står enda på det så det er kjekt å kunne oppfylle drømmene sine.

Selv om jeg har en litt lang utandelse så kan jeg ta meg fri år mellom lære enten jobbe eller en unge sli det er 3 år mellom dem så jeg synes er en super alder forsjell.

 

Hva utandelse har dere ?

Eller hva utander dere dere til ?

Ble du gravid under utandelsen ?

 

 

 

 

Slanking er det et press?

Jeg tenkte å skrive litt om trening. For jeg føler at uansett hvor du går så skal du være slank og tynn og fin nok. Men trenger du virkeli det?

Jeg liker selv og trene men trener ikke for å bli slank å allt det der. Trener for å det er kjekt og for å holde meg i form og for å prøve å få opp selvtiliten.

Du ser nesten på alle reklamer at alle skal være så sykt tynne og perfekte. Tror nesten ikke jeg har sett en eneste reklame der en som er normal eller litt støre en andre. Så er det også mange reklamer der det er snakk om slanking og spise sunt. Det er ikke løye der er mange som føler seg store og unormale når nesten alt skal ha fokus på hvordan du ser ut.

Jeg tenker jo litt sånn selv at den kroppen har jeg lyst på slik vil jeg se ut. Og tenker hvorfor er jeg ikke så tynn og fin som henne. Og det blir litt feil også, så har heller begynnt å tenke jeg har den kroppen jeg har, så lenge det ikke går utover helsen så er jeg fornøyd.

Jeg klaget mye over kroppen før jeg ble gravid, men nå etter fødselen så vil jeg ha den tilbake den gammle kroppen. Jeg innser endelig kos kroppen var før.

Det er utrolig synn at det skal være slik i dag.

Slik er kroppen min ca nå der er 2 måneder etter fødselen. Hadd eingen andre bilder je vil dele.

Hva synes dere om trening og slanking ?

Synes dere det er press ?

 

Gravid igjen ?

Får flerne spørsmål om jeg er gravid igjen, siden jeg ligger så mye syk. Men jeg har rett og slett bare et utrolig dårlig imunforsvar som ikke tåler noen typer bakterier tydeligvis. Og det er vinter og mye som går for tiden. I tillegg har jeg min sønn på snar 8 måneder og dagmamma til to søte små tvillinger også. Så ikke rart vi alle er blitt syke til slutt.

Å de med at jeg har virus i luftveiene og feber er ikke så mye tegn til graviditet. Så sjønner ikke helt hvorfor folk spør om det.

Å bare får å få det avklart så vil jeg gå ferdig i læretiden før jeg skal ha et barn til. Så blir nok ikke før om 2-3 år nei. Noe som jeg synes er passelig alder mellom barn, som jeg også ønsker på mine.

 

 

Får dere ofte slikespørsmål på mail eller andre plasser ?

Hva synes dere om å få slike spørsmål

Mistet ungdomstiden eller ikke ??

MISTET UNGDOMSTIDEN ?

Jeg har fått mange spørsmål om jeg offret eller mistet ungdomstiden min. Å har sakt lenge jeg skulle lage et egent innlegg om det, har ikke samlet krefter til og skrive om det før nå. Men nå skal jeg prøve å svare så godt jeg kan på det.

Slik var live mit før jeg ble gravid :

Jeg gikk på skolen på helsefag, der jeg var med venner på fritiden. Og kunne sitte hjemme i helgene uten og drikke å bare se en film sammen med jentene mine. Eller andre venner. Jeg følte mer for å være hjemme med venner og se film og kanche ha en god middag. Og ha koselige kvelder med min familie eller med kjæresten sin familie. Eller bare ha en kjæreste dag/kveld.

Når jeg var gravid:

Når jeg gikk gravid tenkte jeg alltid at det kunne bli ganske likt etter jeg skulle få min sønn, at jentene eller andre kunne komme her og se en film her å ha filmkvelden her. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle ødelegge ungdomstiden som folk sier. Jeg tenkte mer på hvordan venner ville være etter fødselen og hvordan familien ville være mot meg.



Etter Tobias var født:

Etter Tobias var født, så var det veldig mange som sendte meling om å komme, folk jeg var mye med folk jeg egentlig ikke pleide å være så utrolig mye med. Folk jeg egentlig ALDRI snakket til. Så da satte jeg grenser og heller sa nei til dem som jeg egentlig ikke snakket til og sa mer nei til folk jeg ikke pleide åå være med. Trengte litt tid for meg selv, var veldig mye besøk i begynnelsen da Tobias kom. Og det var kjekkt men var litt mye i lengen også, men nå har vi ikke så ofte besøk. Så det e da spørsmålet kommer frem føler du at du har offret eller mistet ungdomstiden ?

Men svare mitt er NEI, jeg føler så apsolutt ikke jeg har det, for jeg STOR koser meg hjemme med min lille prisn og med min kjære. Så nei jeg andrer ikke på at jeg fikk han og føler ikke han er i veien. Skal jeg og Typen enten ut, eller kino eller bare vil pleie forholde så har vi familie som kan passe han. Og det skammer jeg meg ikke over, det er ogdå gått å kunne være alene av og til selv om vi er mødre og fedre. Og noen vil sikkert reagere for vi er unge, men det blåser jeg rett og slett i.

Hva synes dere ?



 

Fra Mobbing til Mamma

 

Et tema jeg synes er veldig sårt å snakke om er mobbing, jeg har selv blitt mobbet mye når jeg var mindre. På barneskolen tenkte jeg ikke så mye over det, men jeg kunne føle presset. Motepress, du måtte ha de riktige klærne og det handlet mye om utseende. Jeg var nok ikke en av de "pene" jentene. Jeg kunne gjerne kle meg litt guttete, jeg har i grunnen alltid vært en guttejente, men kledde med gjerne i kjoler og skjørt jeg også.

Da jeg begynte på ungdomsskolen fikk jeg nye venner som ikke bare tenkte på mote og utseende, noe som fikk meg til å forandre meg. Jeg fikk mye bedre selvtillit og kunne være meg selv fult ut. Helt til et rykte om meg spredde seg over hele skolen, som overhodet ikke var sant. Folk snakket høyt om det når jeg passerte dem eller sa det direkte til meg. Selv om alle vennene mine støttet meg, var det ikke alle dager som var like kjekke og jeg følte ikke for å gå på skolen.

Det var ikke så mye å gjøre med det, så jeg måtte bare skjerpe meg å bite tennene sammen å prøve og glemme ryktene. Men ryktene fortsatte, da jeg begynte i 9ende klasse fikk de nye elevene på skolen vite det og slik var det helt til jeg begynte på videregående skole.

Det var utrolig kjekt å begynne på videregående, der fikk jeg mange, gode nye venner og det dumme rykte forsvant fort. Vennene jeg fikk på videregående er jeg med enda og er de beste vennene jeg har hatt. Jeg har mistet kontakten med noen, men slik er livet. Jeg er utrolig glad i de jeg fortsatt holder kontakten med. De er verdt utrolig mye utenom Tobias og familien, venner er utrolig viktig! Jeg har kanskje ikke den største venneflokken, for husk det er bedre med en fugl i hånda, enn ti på taket!

 

Bilde tatt fra google

 

Har du blitt mobbet?

Hva synes du om mobbing ?

 

Leser spørsmål

Som sakt har jeg fått en del spørsmål om jeg fikk epidural under fødselen. Det gjorde jeg, men fikk den ganske så sent, fikk den ikke før jeg hadde 8 cm åpning. Etter jeg hadde fått epiduralen sovnet jeg, men våknet fort av at det presset nede der. Etter 15 minutter med pressing så kom lille prinsen min Tobias til verden.

Om jeg følte den hadde virkning?
Ja, akkurat der og da hadde den virkning. Men jeg hadde jo hele 5 timer uten epidural og litt lenger. Ville egentlig ha epiduralen ganske tidlig, men ingen leger var ledige. Så jeg måtte forholde meg til lystgassen til jeg fikk epidural. Det var noe av det verste jeg kunne gjøre, jeg spydde over hele meg og min samboer. Følte ikke den hjalp, fikk det liksom ikke helt til. Men da jeg fikk epiduralen sovnet jeg og kunne spare noen krefter til pressriene kom. Etter kun 10 minutter med litt sovn var kroppen min klar for at lille Tobias skulle få komme ut til verden. Jeg var litt redd, fordi jeg hadde hørt av mange at pressriene var de som var de vondeste. Men for å være ærlig så var de ikke det, siden jeg hadde epiduralen som hjalp meg. Var ikke like vondt nå, siden jeg hadde epiduralen, eneste jeg kjente veldig godt var da han var i åpningen og pressriene begynte og slutte.

Om jeg anbefaler epidural?
For meg var det den STORE redningen min, men neste gang vil jeg prøve uten. Fordi da får jeg se forskjellen og kanskje sammenligne dem sammen. Men nå hadde jeg jo ikke en litt annerledes fødsel, siden han var så liten og jeg var redd for at epiduralen skulle skade han og alt annet.



Hadde dere spertestillende?

Dere som ikke e gravide hva vil dere bruke ?

Hva synes dere?

Vanskelige tider...

Skal ikke si det å ha et lite barn i hus er en dans på roser som sikkert alle tror. Ikke missforstå meg det er utrolig kjekt og koselig met et lite barn i hus, og ikke minst når det er din egen sønn. Men skal si dere det er ikke bare bare alltid.

Barnet kan være syk, suttrete og ikke minst grinete og bare griner hele dagen uten at han/hun har vondt noen plass. Bare gråter for å gråte.

Det å være mamma er verdens beste gave, men det kan også være veldig tungt til tider, det er ikke noe du bare kan legge vekk. Men jeg prøver så godt jeg kan å mer en det kan jeg ikke. Om jeg er syk og bare vil sove lenger, kan jeg ikke bare legge Tobias inn i et skap for jeg skal sove og er i dårlig form. Nei jeg må stå opp bite tennene sammen og komme meg igjennom dagen og håpe morgen dagen blir bedre.

Jeg vet jeg tok mit egent valg og beholde Tobias, å jeg angrer ikke på det. Men det jeg sier er at allt er ikke alltids på roser å være mamma uansett hva alder du er i tror jeg. Kan være like vanskeli for eldre mødre også det er jeg sikkert på.

Og for de som tok dette innlegget feil, skal jeg bare si:

JEG ELSKER TOBIAS mer en allt annet på denne gjord han er mit underverk og min utrolige nydelige sønn som jeg ikke kan leve uten ikke et sekund. Selv om det er litt godt med tid for seg selg og pleie eg selv, enten alene, med venner eller med samboeren.

video:capture20120123

Er han ikke nydelig ?

Hva mener dere andre mødre ?

Har dere samme tanker som meg ?

Mitt alt Tobias

Det er ingen tvil om at Tobias betyr mer enn alt annet her i verden. Tobias er virkelig min gledes-person. Han gir meg så utrolig mye.
Han gir meg glede, tårer og latter ? ja, han gir meg virkelig alt. Ingen dager er like. Mens noen dager er gode, er det også vonde og triste. Det verste jeg vet er å se min lille prins ha det vondt, men med litt kos blir det som regel litt bedre.

Det å være mamma er en helt utrolig opplevelse, en opplevelse hvor du lærer det å kjenne et lite og hjelpeløst barn. Det å være mamma for Tobias har vært en stor utfordring, men en utrolig god utfordring.
Det å ha et lite barn i hus er ikke alltid bare bare.

Som folk kanskje tror er det alt fra matlaging, bleieskift, kos og kjærlighet, omsorg og mye mye mer. Man kan ikke legge barnet inn i et skap når du er sliten og lei, du kan ikke legge barnet fra deg og dra ? for det lille hjelpeløse barnet trenger deg, du som er hans mamma. Barnet ser opp til deg, smiler og føler seg trygg hos mammaen sin - og den følelsen er utrolig god.

Men det kommer også dager der barnet ikke lar seg trøste, som hos oss. Da min lille prins hadde kolikk, gråt av smerter og ikke ville trøstes følte jeg meg som en forferdelig mor, men innerst inne vet jeg at Tobias elsker meg like godt for det for jeg prøvde jo å trøste og hjelpe. Jeg gjorde virkelig alt for at min lille prins skulle ha det bra, jeg hadde tatt all smerte fra han hvis det var mulig ? men det er dessverre ikke mulig.



Hva synes dere ?

UNG MAMMA

Selv om du er en ung mamma, så betyr det ikke at du er en dårlig mor. Gjør det vel?

Jeg har fått mange stygge blikk, komentarer for at jeg valgte å beholde Tobias. Å jeg kjønner ikke hvorfor. Ja jeg er 18 og det er ikke det aller yngste du kan være. kjenner andre yngre også som er utrolig flinke med ungen sin. Og om jeg skulle ta meg en bursdag/fest en gang hva så. Selv om jeg er mamma skal jeg kunne få kose meg og ha det kjekt med venner. Om en som er 30++ går ut og er mamma så er det aldri så mye oppstyr. Sier ikke at jeg skal gå ut hvær helg men jeg har vert ute 2 ganger på bursdag/fest etter Tobias ble født. Og det synes ikke jeg er mye, men visse folk synes vis det.. Å det provesere meg utrolig mye uansett hva jeg gjør eller skal gjøre skal folk blande seg.. Kan jeg ikke bare få lov å leve live slik jeg vil uten at vise folk skal fortelle hvordan jeg SKAL oppdra tobias eller leve live mitt.

Jeg er STOLT over at jeg fakdisk valgte og beholde Tobias, og at jeg og barnefaren er sammen om dette og er sammen om oppdragelse. Uten at folsk skal fortelle oss hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Hva om vi vil gjøre det slik på våres måte...

 

Hva mener dere ??